Et domenenavn er et navn som brukes som adresse til hjemmesider. Alle hjemmesider har en unik talladresse i form av en ip-adresse. For å gjøre det lettere å taste inn og huske en hjemmeside har man innført domenenavn som blir oversatt til ip-adressen for en gitt hjemmeside. Denne “oversettelsen” skjer gjennom en domenenavneserver. Et domenenavn kan bestå av bokstavene a-Z, tallene 0-9 samt noen enkelte spesialtegn som for eksempel æ, ø og å. Men æ, ø og å kan ikke brukes i alle domener, kun i domener på .no, .se., .dk, .com og .net.
Et domenenavn utgjøre en del av selve internettdomenet. Et internettdomene består nemlig både av et navn og et toppnivådomene.[Navn].[Toppdomene]. For eksempel har QT Systems internettdomenet qts.no hvor qts er domenenavnet og no er toppnivådomenet eller bare toppdomenet. Det finnes en rekke forskjellige toppdomener. Man kan få et toppdomene som passer til ens geografiske plassering i form av landekoden. Det kan for eksempel være .no,. se,. dk eller . de. Det finnes foruten landekodetoppdomener også internasjonale toppdomener, herunder . org,. net,. gov. For ikke så lang tid siden er det også blitt åpnet opp for egne toppdomener, men det er så dyrt at bare gigantvirksomheter har råd til dette.
Hvordan få jeg min eget domene?
Det er lett å få sitt eget domene og det koster heller ikke stort. Det koster et årlig gebyr fra kr 125 til kr 400 for et . no domene, prisen avgjøres etter hvor du kjøper, noen registrarer er billigere enn andre. Når du bestiller et domene skal du være oppmerksom på at de fleste toppdomenene har en politikk som sier at et domenenavn leies i en gitt tidsperiode, ikke eies. Med mindre du krenker lokal lovgivning om for eksempel markedsføringsloven eller merkevareloven har du altså råderetten over domenet så lenger du betaler det årlige gebyret.
Har du ingen erfaring med domener så anbefales det at du kjøper sammen det med at du bestiller en hjemmeside fra et firma som leverer hjemmesider. Dermed slipper du å skulle bekymre deg om DNS og ip-adresser.